Buddhistiske dødsritualer
Det finnes ingen enhetlig buddhistisk tradisjon for hvordan dødsritualer skal utføres. Kremasjon er den vanligste måten å håndtere lik på i buddhistiske samfunn. Bakgrunnen for dette er både buddhismens indiske opphav, der kremasjon har vært vanlig siden vedisk tid, og det faktum at historien om Buddhas død og kremasjon er en av buddhismens sentrale fortellinger.
Det en ofte ser og hører, er at familie, venner og naboer møter opp for å uttrykke kondolanser til familien og vise honnør til den avdøde. Det gjør man ved et portrett av den avdøde som er plassert foran kisten. Portrettet er pyntet med blomster, og der er lagt ut røkelsespinner o.l. Omgivelsene er i tillegg pyntet med store blomsterkranser.
I dagene etter dødsfallet kommer munker som utfører flere ritualer som skal hjelpe den avdøde i overgangen, på veien mot en ny gjenfødelse. For i Buddhismen er døden kun en overgang, og bestemte ritualer gjennomføres over flere dager for å sikre den avdøde en god overgang til nytt liv.
Nøyaktig hva dødsritualene består i, avhenger litt av hvilken buddhistisk retning man tilhører, men også av familiens valg og lokal tradisjon. Visse elementer finnes likevel i de fleste buddhistiske tradisjoner.
Særlig gjelder dette opplesning av buddhistiske tekster og formularer og daglig sang av munkene gjennom seremonien som gjerne spenner over 3 -5 - 7 dager. Det gis også donasjon av mat og klær til munkene på vegne av den avdøde, som dermed får religiøs fortjeneste (punya), det vil si «god karma».
Dette er viktig, fordi Buddhistiske dødsritualer er knyttet til ideen om at alle levende vesener eksisterer i en sirkel av død og gjenfødelse (samsara), og at menneskets neste liv i denne sirkelen er avhengig av ens gode eller dårlige gjerninger (karma).
Uavhengig av løsningene som er valgt, handler det om å hjelpe personen til en trygg reise til neste liv med det han/hun trenger for oppholdet der, samt ritualer og bønner for å hjelpe vedkommende til en god «karma».
Ulike gjenstander den døde trenger i sitt neste liv blir samlet inn og symbolsk gitt med den avdøde på reisen.
Tradisjonelt blir du brent over en åpen ild med et symbolsk hus, slik at du også har et hjem i ditt neste liv. Mens i dag velger mange også å bli kremert i ovn.
Når døden inntreffer, er buddhistisk tradisjon å la kroppen hvile i fire timer. I løpet av denne tiden er det ingen som beveger, berører eller forstyrrer personen. Buddhister tror at det tar tid for sjelen å forlate kroppen.
I Buddhismen tror man at gjenfødelse skjer 49 dager etter at en person dør, selv om denne tiden varierer mellom buddhistiske tradisjoner. For eksempel tror noen grupper at personens karma avgjør hvor snart reinkarnasjonen vil skje, noe som påvirker sorgperioden etter begravelsen.
Familier i sorg vil unngå festlige aktiviteter i 100 dager etter at en nær har gått. På den 100. dagen har de en feiring for å hedre den vellykkede overgangen for familiemedlemmet til det nye livet som venter dem. Under denne sammenkomsten kan familien velge å inkludere bønner og seremonier ledet av munker. Deretter avsluttes det hele gjerne med et felles måltid.
Tillegg:
Om et dødsfall ikke skjer på naturlig måte, men ved en ulykke eller en annen opprivende hendelse, kan det være (eller ha vært) mange vanskelige og såre tanker og følelser i forbindelse med dette, både hos den avdøde og hos gjenværende familie.
For at slike følelser eller minner ikke skal "henge" ved gjenværende familie og tynge livet deres, finnes et ritual i Lanna-kulturen som skal hjelpe dem å legge slike ting bak seg.
Fremgangsmåten kan være ulik de enkelte steder, men grunntanken og hensikten er den samme.
Dette ritualet foregår som regel etter at selve kremerings-sermonien er over, med en liten messe med munkene hvorpå familiemedlemmene går gjennom en flettet bambus-ring, og slik legger bak seg det negative som eventuelt måtte henge ved eller følge dem.
Denne ringen lages på en spesiell måte, og er flettet av syv lag med bambus sammen med en type gress man før i tiden brukte som taktekke på husene sine.
Når norske statsborgere dør i Thailand
Når norske statsborgere avgår ved døden i Thailand vil ambassaden vanligvis motta informasjon om dette fra thailandske myndigheter. Har nærmeste pårørende ikke blitt informert, vil anmodning om varsling gå via Utenriksdepartementet til norsk politi som informerer familien.
