Da er jeg så heldig å ha hatt besøk i min lille village. Det er nok min beste venn, ingen tvil om det. Jeg har jo veldig mange bestevenner, men denne karen er på topp i vennehierarkiet. Det er i grunn mange hyggelige folk fra «plankebyen», en litt underlig dialekt selvsagt, men de er «likanes» folk uansett. Venn på Thai - "pijønn". Beste venn - "pijønn rakk (lakk)", samme som i "pom rakk con" - jeg elsker deg, eller på Isan, bestevenn"moo hæk"..
Det blir en måned litt utenom det vanlige for meg, en god del vandring både til bens og på to hjul. Min venn er som meg, liker å utforske ting. Det er nok litt morsomt å se på, der vi side om side rusler av gårde. Assosiasjoner til «Hellan og Halvan» er absolutt til stede, og da er det høydeforskjellen jeg tenker på. Jeg kjenner et snev av nakkesleng når jeg titter opp på han der han ruver 198 over bakken.
Han er et populært innslag blant damene, det ropes fra de få barene som er i området, hello you sexy man, hello you handsom man, welcome. Jeg roper «da bååd may», som på thai betyr «er du blind», og de ler godt. Uansett, han enser dem ikke, men vandrer videre, men ikke helt fritt for at han er litt stolt, vell vitende om at speilbildet fra i morges antakelig ikke var blitt nevneverdig forandret. Uansett så er det ikke så farlig, damene her ute, utenfor den «forhatte» byen er ikke noe å skrive hjem om. Speil på thai er «gadjok». Å være blind - "da båd". Øyne - "da". Briller - "wen da" og solbriller - "wen da gann seng dæd".
Vi finner en liten kneip, ja, jeg er for så vidt kjent der fra før, jeg må jo introdusere min venn. «Sawadii khaa, sabaidii may» ropes det fra damene, hallo, går det bra. Min venn blir fort midtpunktet der inne, en fremmed, noe nytt, ja det er alltid koselig med noe nytt, en norsk mann som de kan utspørre, uvitende om at det aldeles ikke er noen førstereisgutt jeg har brakt inn i deres lille gesjeft, nei så langt der i fra. «Madjag ti næi», spør de han. Han ser dumt på meg, og jeg bistår, ja for til tross for at han ikke er noen «skårunge» er han ikke veldig flink med thai språk. Og, med hensyn til språk, disse jentene har nok ikke slitt skolebenken, så noen språkeksperter i engelsk snakker vi i alle fall ikke om. «Madjag ti næi», hvor kommer du fra, visker jeg til min venn. Min venn tar det veldig fort. «Madjag Norway», og han returnerer spørsmålet, «madjag ti næi», og jentene gliser og viser at det godt kan mangle noen tenner her og der uten at de bryr seg så mye, for de synes at det begynner å bli veldig koselig. Tann på thai er «fenn» og å pusse tennene er på thai å «bang fenn» og da tar vi like gjerne med tannkrem som er «ja si fenn».
Det skal selvsagt spørres om både det ene og det andre før min venn er hundre prosent godtatt. For eksempel, hvor gammel er du? «Aju tau ray», på thai. Min venn sier sin alder, og jenta sier, «gåhåk» løgn, «båjaak si sia løøy» som betyr, I do not believe, på Isan. Du ser så ung ut sier dem. Vi ler godt, begge to, for det er faktisk ganske morsomt å følge spillets gang. Å le, eller latter på thai- «hoalå» ("hoara").
En av jentene blir litt vell innpåsliten, min venn trekker litt på pannen, og da vet jeg, det er litt for mye av det gode (han visker til meg, OMG). Jeg ser på jenta, jeg sier «mije manam» som på Isan betyr, kona er med (parlanja/panraja madÅy på thai). Ja, Isan språk er veldig vanlig her, da veldig mange her kommer fra de trakter. Uansett, jenta skvetter opp i en fart, for noen konflikt med en manns kone er ikke ønskelig. Nå var det nok sånn at dette med at kona var med nok kan sies var en «hvit» løgn, noe for så vidt thaiene er veldig flinke til å bruke selv, ja opptil flere ganger om dagen, så vi har ikke så veldig dårlig samvittighet. Løgn på thai er «gåhåk» og ikke løgn blir da «may gåhåk». På Isan er løgn «kittua» og ikke løgn «bånn kittua», ja for de som har interesse av å vite det da.
I denne lille kneipa, er det som sagt min venn som får størst oppmerksomhet. Jeg er jo godt kjent der fra før, så det er alltid godt med noe nytt. Nå skal det i sannhet sies at det er veldig mye å fylle dagene med her, men en godt kneip, en stamplass å slappe litt av med en øl er veldig godt å ha.
Mat må man også ha, og min venn liker å spise «standsmessig», han er litt fin på det, folk fra de trakter er jo kjent for det, ikke som meg, som nærmest er vokst opp under fiskehjellene i Lofoten. Jeg anbefaler min favorittrestaurant. Men før vi kommer så langt ringer min kone, «cun ju thinæi», sier hun, hvor er du. Jeg sier som sant er, vi er på tur for å spise. «BATITÅÅ» utroper hun, herregud på Isan, UTEN MEG. Ja, er det mat på tur, så er thaier nr 1 i køen, så vet du det. Tja, sier jeg, min venn er sulten, så tenkte å spise på vår favorittrestaurant. Det blir litt stille, så sier hun, «cun rakk pom may», elsker du meg. Ja, sier jeg, «pom rakk cun maaak», jeg elsker deg så mye. «Dii tii sott sam rapp con», sier hun, som betyr, «det er best for deg». «Pom hio mak, tirakk», Jeg er så sulten kjære. Det skal i sannhet sies at thaidamer ER konstant sulten, så da ble det 4 gjester på vår restaurant, min venn og våre koner, og det er selvsagt bare koselig.
Det blir en del utflukter, både til kjente og mindre kjente plasser. Blant annet tar vi turen til Hat Sai Kaew (cao), «den hvite stranden». "Hat" for strand, "sai" for sant og "kaew/cao" for hvit. Eller, militærstranden som den også kalles. Strand på thai er «thalei» eller "hat(d)" og hav er «nam thalei». Så når mange condocomplex heter View Talay så betyr det altså utsikt mot stranden! Her må man betale et lite beløp for å slippe inn på området, thaier betaler 30 bath og faranger 80 bath (mener jeg å huske). Her er det rent og pent, og man får alt man trenger der. Stranden er meget fint. Kjøreturen tok vel en liten halvtime sør for Pattaya, ikke langt det vel.
Det er i grunnen veldig mange ting man kan finne på rundt om i distriktet, og for så vidt inne i byen også, men er ikke så glad i trafikken, her kjøres det hardt og man må absolutt være våken. Unger i 12 års alderen kjører som gale med åpen skoleuniform, steiler og ser ut til å ha det svært så morsom, helt til det veldig ofte går galt, dessverre. Et år på thai er «nung bii». Så er du 50 år så er du altså «hæ zip bii», men er du 12 år eller under 12 så er du ikke «bii» men «kwap». Når du er 12 år lever du ditt siste år som «kwap», eller som barn, altså «zip song kwap. Når min kone oppfører seg barnslig (ofte) sier jeg «kwap» til henne, men hun tar det med et smil.
Nå er dette snart to år siden så nå er det snart klar for reprise 😀
AV: Knut Johansen
