Da er man flyttet i en ny gate i et helt nytt område. Det er alltid spennende å komme på nye plasser selv om likheten fra plass til plass absolutt er til stede (bardamene ligner) ☺️.
En overfladisk gjennomgang av området er nok uansett nødvendig, må se hva som finnes her og hvilke folk som finnes i området og ikke minst hva dem livnærer seg av. Det nærmeste jeg finner er et marked, noe mer spinkelt en andre markeder i distriktet her, men de har nok det aller mest nødvendige av fisk, grønt og kjøtt. Ikke for det, jeg er ikke noen tilhenger av kjøtt som er oppbevart i 35 grader i mange timer, men regner med at ingen har omkommet ennå, så det ligger nok bare i mitt hode (kjøtt på thai er "nua" og fisk er "plæ"). Rett ved er det en altmuligrartbutikk under en gigantisk presenning. Det er også noen enkle barer og et utsalg av drikkevarer, og jadda, de har de drikkevarene du kanskje tenker på. Da har man mat og drikke, ja om det skulle oppstå noen som helst akutt nød eller krise (mat eller måltid på thai er "ahan" og flytende veske er "nam", "nam polemay" frukt jusie, "nam pao" flaskevann, isbiter "nam keng" for "keng" er thai og betyr hard. Men for all del ikke forveksle "nam keng" med "ham keng").
Når man flytter finner man fort ut at den nye bopelen mangler en masse ting eller utstyr, spesielt på kjøkkenet er mangellisten stor, og det er gjerne en del ting som over hode ikke holder mål. For eksempel, gafler som bøyer seg når man stikker i en kokt potet 😀 (noe som irriterer meg grenseløst). (gaffel "såm", kniv "miid" og skje "chåån").
Det bar av gårde til altmuligrartbutikken under presenningen, det er jo den eneste jeg tross alt vet om,,,,, foreløpig. Dama som styrer der er tykk (bomboy), hun har baby og den gynges og gynges i en noe hjemmestikket anordning. Stopper hun blir det hyling, så hun vil nødig forstyrres. I alle fall smiler hun ikke, heller tvert om (et smil på thai er et «yim», og så vidt jeg vet finnes det 13 forskjellige yim, der vist nok ingen betyr at de er blid). Best å lete og finne selv om man vil bevare et snev av populæritet. Varesortimentet er imponerende. Kvaliteten er kanskje så som så, men man vet ikke før man har prøvd. Det står faktisk pris på alt, så noen thai/ farang-pris er det neppe. Mulig det bare er faranger som er «dumme» nok til handle her, så da er det vel farang pris da. (dum på thai er «suubuu», legg lit z`lyd på s`en så er du der) Jeg finner alt, men det tok en time (1 time på thai er «nung chomong», «nung» for 1 og «chomong» for time, så vet du det). Hun har ingen kasse, og det var ikke spesielt overraskende, bare en pappeske, så noe regnskap føres neppe her. Jeg gir henne pengene, får tilbake veksel og vender tilbake til min scooter. Jeg oppdager relativt raskt at jeg sitter igjen med mer bath en jeg kom med. Tanken på å stikke er ikke til stede, skal jeg ble kjeltring må det nok en større pått på bordet, jeg stikker hodet inn igjen, hun smiler fortsatt ikke, ikke noe «yim». Men, når jeg sier at jeg fikk for mye penger tilbake stivner hun, og så er hun i knestående, et tydelig «waii» kommer, (thaienes buddahilsen) og hun sier Khap chon maaa khaaa,,, og hun smiler fra øre til øre. Etter det er jeg blitt presenningens store helt. (Hode på thai er «hua». Byen Hua Hin på norsk blir «Hode Sten», for «hin» er thai og betyr «sten». Øre på thai er «hoO», og enden på på o`en er høy. Et headset som du setter på ørene dine for å høre musikk er på thai "hoO fang", for "hoO" betyr som sagt øre og "fang" betyr å høre, så headsett blir rett oversatt til norsk "øre høre").
Ikke langt ned i gaten er det et stort supermarked. Her er prisene det jeg kaller hinsides all fornuft. Bare det aller mest nødvendige handles her. I 2.etg er det enda en «altmuligrartbutikk». (2. etg på thai er «tsjan song», song er tallet to». Den er stor og den er noe mer proff en den under presenningen, minner om en norsk Jula-butikk. Og, etter en aldri så liten «vareopptelling» oppdager jeg hvor dama under presenningen kjøper sine varer. Prisene her er 2-3 ganger lavere enn under presenningen. Føler jeg meg «suubuu» nå eller? Nok en gang, det lønner seg å ta et overblikk i gaten du bor, FØR man hiver seg på det første og beste. Hengelåsene jeg kjøpte av den «smørblide» damen for 289,- bath koster 89 bath her. Samme størrelse og samme merke. Kanskje jeg skulle gå tilbake å be om rabatt? Rabatt på thai er «loddrakha», kan jeg få rabatt, «roddrakha dæi mæi». Men det ville være bortkastet tid. Og heltestatusen under presenningen ville nok avtatt betydelig også ☺️
Det som skiller seg betydelig ut fra der jeg bodde før er total mangel på russere og kinesere. Jeg savner dem ikke spesielt men de gjorde aldri meg noe, bare litt mindre å prate om. Å savne noen på thai er «kittung», "pom kittung" jeg savner. Pom may kittung conn russia! Tok du den? («conn» er menneske på thai).
Det er noen barer her i området, den nærmeste er ikke noe å skrive hjem om for å si det mildt. Og når krakkene er tomme regner jeg med at min observasjon er riktig. Lenger bort er det en bar med pool og her sitter mange faranger. De er av eldre dato («geleo» på thai), vil ikke si «gått ut av dato», men du vet hvor jeg vil. De sitter ved vært sitt bord, så noen vennegjeng snakker vi neppe om. Det er LEO på hvert et bord, så det er nok et par timer på formiddagen som skal slås i hjel. (Når klokken er 6 om morgenen til kl 12:00 er klokken «chao», altså morgen, for eksempel så er klokken «si mong chao» når den er 10:00. Tar mer senere).
En dame, hun er thai, ser på meg, hun smiler. Intensjonen vet jeg fint lite om, men jeg ser mitt snitt til å få litt gratis info om området omkring. Jeg sier «nang doei dæi mæi», kan jeg sette med deg? Hun sier «jinn dii dånnlæpp», velkommen. (Vanligvis sier ikke thaier velkommen når de får besøk av thaier, altså «jinn dii dånnlæpp». De sier, «gin cao ryang, gin cao gap aray» som betyr «har du spist, hva har du spist», for thaier er dette en måte å hilse på).
Jeg setter meg ned, og praten er i gang. Å be noen om å sette seg ned på thai er «nang didi» og ønsker du å sitte alene så er det «nang condeo», for condeo er thai og betyr å være alene. Vi sitter lenge og utveksler info. Standardfrasene er unnagjort for lengst, slike som, hva heter du, hvor er du fra, hvor gammel er du etc etc. "Cun chu aray, cun madjag tinæi og aju tau ray". Nå kan jeg jo ikke røpe alt man snakker med en thaidame i en bar om, det kan nesten bli litt upassende i dette selskapet, men jeg fikk da masse nyttig info.
Her i området er det nok av små soier å vandre i (å vandre eller å gå på thai er «døøn», springer du er det «wing», «pom døøn nitnoy», jeg går litt! Jeg skal nok ta meg tid til å finne ut mer i detalj hvordan ståa er her, noe jeg synes er en absolutt nødvendighet og ikke minst morsomt. Jeg har da venner som reiser halve jorden rundt og når de er stasjonert i condoen utvides ikke horisonten mer en til en knapp 100 meters radius rundt dem, ja, sagt litt på spissen kanskje, men ikke helt usant heller.
Av Knut Johansen
