Anan er thai, han er en eldre herre. Han har arbeidet hele sitt liv, brødfødt sin kone og sine barn. En eldre herre - «puh chai G". Å arbeide, «tamgnan». For eksempel, hva gjør du? - «tam arai ju». Anan har ikke spist ris vunnet i latskap. Lat - «kikkiet». Han har en rimelig stor familie. 5 barn som alle igjen har fått sine barn, med sine barn igjen, de lever alle på hans eiendom med sine koner, ektefeller og deres barn, altså Anan`s barnebarn. Kone – «parlaja» («mije» på Isan), ektemann – «sami». De er vel det vi kaller en storfamilie. En flokk der alle har ansvar for hverandre, de tar seg av hverandre, slik er det her.
Anan har ikke gullbillett, klekkelig med penger fra det offentlige etter et langt og hardt arbeidsliv. Så lang der i fra. Han er prisgitt sine barn og deres ektefeller. Det er slik det fungerer her. Intet NAV, for å si det sånn. Joda, han har noen små bath fra det offentlige, men det er bare småpenger. Det offentlige velferdssystemet her er ikke som det vi er vant til. Selv nå, når han for lengst er for gammel og skrøpelig til å ta i et tak så må han gjøre noe, noe som gir «bath» i kassa. Flette kurver, kurv på kurv. Å flette – «tæg(k) med lav g, flette hår - «tæg(k) pom». Han er dyktig, han fletter nesten alt hva du måtte ønske. Dyktig – «geng», veldig dyktig – «geng djang løøy», veldig pen, «sway djang løøy» ("djang løøy" brukes mest på barn). Folk fra markedet kommer og henter. Marked – «dalat». De kjøper og selger videre. Å kjøpe - «suu», å selge - «kaai», høy i. Kjøpe og selge – «suu leh kaai». Hvor mange mellomledd vet jeg ikke, men det er nok noen. Det fungerer på samme måte som på butikkene i hjemmlandet vårt. Jo flere mellomledd jo flere ganger øker prisen. Det er sånn det funker her, det er flere som skal tjene på Anan`s jobb.
Anan har selvsagt en kone. Hun ser ut som en rosin. Hun har også slitt et langt liv, derav rosinrynkene. Hun er ikke fult så pertentlig som barnebarna. De pynter seg stadig vekk og danderer hår og sminker seg, ja faktisk både gutter og jenter. De er mer opptatt med selfier på facebook en å hjelpe til med å holde husholdningen. Det er de midt i mellom som holder fortet. De som en gang skal sitte å flette kurver med sine koner. De er nok litt bekymret for hva det skal bli av ungdommen. Ja, litt som der vi kommer fra. Ungdommen tenker nok mest bare på festligheter. Har du hatt samme tanke? Ungdom, «wai lonn», barn, «dekk nååi», høy i.
Det er EN farang i familien. Han har ikke veldig store ressurser. Men, allikevel mer en det de kan drømme om, ja, til sammen. Det er en viss forhåpning blant dem alle. Det er i grunn blitt ganske vanlig der oppe. Veldig mange har en farang i familien. En som kan trå støttende til. Noen trår jo til og støtter familien, gir litt av sin «rikdom» for å gjøre det en smule bedre for dem som ikke har så mye. En gave – «kongkwan». Andre ber dem pent og pyntelig bare «reise dit peppern gror», vil ikke dele med noen. Å dra til helvette – «bay long na rock». Det er dem som blir snakket bak ryggen på, uvitende om at dem blir omtalt som «cheap charlie» og driter i familien. Cheap Charlie – «kii neo». Baksnakke – «ninta», snakke bak ryggen – «pud ninta». Og det er ikke rart. Familien står høyt og er i all sin vesentlighet det thaier bryr seg om. De støtter familien ett hundre prosent. Tenk på det når du forelsker deg i en ung og vakker thai-jente og gifter deg med henne. Det forventes at du er, og oppfører deg som en av familiens medlemmer, det er sånn kulturen er her, verken mer eller mindre.
Det er en ekte ro over gårdstunet. Hunder holder et helvettes leven og høner og kyllinger løper vilt omkring, barn som løper over tunet og det er en os av tørr rød grus i luften etter dem, skitten som bare det, men hva gjør vel det? Er DET så nøye da :D Å løpe – «wing», skitten – «sogga bokk». Damene sitter å kakler verre en hønene, ler og har det svært så morsomt og hyggelig under blekktak mens noen eldre ligger i hengekøyer og følger med, de kommer med noen kommentarer, ja, til tross, det er en glede og tydelig en humor i settingen og som jeg ikke får med meg, det går nemlig for fort for meg, men som sagt, en ro og som man ikke finner noe annet sted. Hengekøye – «pee»(bee).
Dette er Anan`s «byggverk». Det var han som var starten på det hele. Og det er stort. Man skal ikke sette seg på den høye hest å tro at man ER noe bare fordi man kommer fra rike Norge. Du kan dra hvor du vil i Norge, men du vil aldri finne noe som kan sammenlignes. Her har vi mye å lære.
Fakta
Isan (thai: อีสาน, også romanisert som Isaan, Issan og Esarn) er et navn på hele det nordøstlige Thailand. Det ligger på Khoratplatået og er omgitt av Mekong-floden i nord og øst (på den andre siden av Mekong ligger Laos), og mot sør av Kambodsja. Mot vest, vest for Phetchabunfjellene, er det det nordlige og sentrale Thailand.
Hovedspråket i området er isan (som er svært nært beslektet med laotisk og også thai), men thai er også utbredt og snakkes av de fleste siden det er undervisningsspråk i skolevesenet. I de sørlige områder tales også khmer. Stordelen av befolkningen er av laotisk etnisitet.
📍Amphur Mancha Khiri – Djangwat Khon Kaen, sørvest for Khon Kaen by.
Av: Knut Johansen
