Skam og ære er begrep som finnes i alle kulturer. I Kollektivistiske kulturer er de spesielt viktige. Hvis du bringer skam over deg selv og andre, taper du ansikt. Å ødelegge æren til familien kan få store konsekvenser.
Å tape ansikt er å tape verdighet, og selve grunnlaget for menneskets særegne verdighet ligger i vår evne til selvbestemmelse – i vår frihet. Det har å gjøre med de valgene vi tar.
I mange kulturer, og særlig i Asia, er tap av ansikt svært alvorlig. Ansikt må i denne sammenheng ikke forstås bokstavelig, det dreier seg om ære, anseelse eller sosialt omdømme, både for seg selv og for familien.
Det er ofte blitt sagt at den thailandske befolkning – thaiene – avskyr alle former for vold, både fysisk, verbalt og mentalt, uansett av hvilken grunn. Enhver fornuftig thai unngår situasjoner med potensiell fare for vold og oppfører seg på en måte som forhindrer at vold kan oppstå, eller forsøker å nøytralisere aggresjonen dersom den oppstår.
Hva er så den magiske metoden? Jo, ved hjelp av smilet. Smilet har forebyggende effekt, og skulle ulykken være ute, greier en thai å smile seg ut av de fleste sitasjoner.
Konfliktvegring er et omfattende begrep på thai og kalles jai yen; det kan oversettes med kaldt hjerte. Det innebærer at man ikke lar seg hisse opp, men har kontroll over følelsene. Det motsatte er jai rohn, og betyr varmt hjerte, hvor sinne, misnøye eller utålmodighet vises tydelig.
Den som møter en vanskelig situasjon med jai yen blir beundret; lar du følelsene løpe av med deg, taper du respekt. Kritikk er ikke bare mislikt, den er betraktet som destruktiv overfor det sosiale system.
Fra et vestlig synspunkt vil de sosiale normer en thai praktiserer virke svært overflatiske, mens i denne kulturen aksepteres den overflatiske harmoni som den reelle harmoni. Dette er i overensstemmelse med åndetroen som samsvarer med buddhismen; utagering og sinne fornærmer husånden og bringer ulykke.
De utallige buddhamasker og buddhafigurer uttrykker da også stor «stoisk ro», enkelte kan også forstille den leende Buddha.
Å miste ære er å tape ansikt
«Å miste ansikt» henger nøye sammen med begreper som skam og ære. Skam og ære regulerer fellesskap og samliv i tette samfunn der menneskene lever nær hverandre uten muligheter til å flytte unna. Menneskene må forholde seg til gruppen, og får sin status og verdi innenfor denne sammenhengen. Anerkjennelse fra andre blir dermed viktig, og viser hvilken plass den enkelte har i gruppen.
Ære er den anerkjennelse som en person blir tillagt, ikke bare av seg selv, men også av samfunnet for øvrig. Skam er å miste ære, det er «å tape ansikt», å bli utsatt for fellesskapets spott. En person uten skamfølelse er en respektløs, nærmest pervers person som åpenbart bryter samfunnets normer.
Alle personlig relaterte problemer eller vansker i familien skal holdes hemmelig, i motsatt fall bringer en skam over familien. Hvis noen oppsøker psykolog, psykiater eller rådgiver, har familien tapt ansikt.
Egen og andres skam
Det er flere måte man kan tape ansikt på. For eksempel kan offentlig irettesettelse føre til at en person blir krenket. Dersom en medarbeider insisterer på å rette en feil, ved åpen konfrontasjon, kan den overordnede bli satt i en pinlig situasjon. Også latterliggjøring, for eksempel vitsing på andres bekostning, kan gjøre at noen mister ansikt. I kulturer der skam og ære er viktig, må du passe på både din egne og andres ære, at ingen mister ansikt.
På en norsk folkehøgskole var det to elever fra Thailand i en klasse. De hadde lært godt norsk og pratet lett med andre medelever. Men lærerne klaget over at de var passive i timen. Da saken ble undersøkt nærmere, kom det frem at i Thailand var det ikke vanlig å stille vanskelige spørsmål til læreren, for hvis læreren ikke kunne svare, ville læreren miste ansikt foran hele klassen. Det ville være så alvorlig at elevene tidde heller stille. Hvor mange norske elever har tenkt på det når de stiller spørsmål til læreren?
I mange Asiatiske kulturer er frykten for å tape ansikt, og dermed sin selvrespekt, så sterk at mange vil gjøre hva de kan for å unngå skammen. Ritualer og korrekte omgangsformer blir da viktige for å holde relasjonene innenfor godtatte normer. Å gjøre feil, å dumme seg ut, eller å bli latterliggjort, må for all del unngås. Særlig gjelder det å vise eldre og autoritetspersoner ære. Harmoni og balanse er viktige stikkord for det mellommenneskelige forholdet.
Men den moderne utviklingen er i ferd med å underminere troen på åndeverdenen. Selv om sinne og vold også er en del av dagliglivet i de store byene, er jai yen-atferd fortsatt svært tydelig.. Den som holder hjertet kaldt, møter fortsatt respekt blant familie, venner og arbeidskamerater.
Vi kjenner jo alle noen som har dummet seg ut på et julebord, men i Norge så løser tabben seg ofte ved at en ber om unnskyldning, som regel så blir en tilgitt å "mobbet" litt i ettertid, men i Kollektivistiske kulturer så kan slike hendelser få store konsekvenser...
