Kongeriket Thailand
Er et land i Sørøst-Asia. Thailand grenser mot Laos, Kambodsja og Thailandbukten (Siambukten) i øst, Malaysia i sør, og Andamanhavet og Myanmar (tidl. Burma) i vest.
Landet har om lag 70 millioner innbyggere, og har et areal på 514 000 km². Hovedstaden er Bangkok.
Etymologi
Ordet thai (ไทย) betyr ifølge George Coedès «fri mann», til forskjell fra de erobrede opprinnelige folkegruppene som ble gjort til livegne. Den thailandske akademikeren Jid Phumisak (จิตร ภูมิศักดิ์) skrev i 1976 at thai betyr «menneske» da hans forskning på språk i øde områder viste at folk der ofte bruke ordet thai om mennesker istedenfor det etablerte khun som thailenderne bruker.
Thailenderne refererer til landets navn i en høflig sammenheng som prathet Thai, men normalt på folkemunne som mueang Thai (thai: เมืองไทย) som i utgangspunktet betyr bystat, men som vanligvis blir brukt når man refererer til en by eller region, eksempelvis mueang Udon Thani.
Mer formelt betyr Ratcha Anachak Thai (thai: ราชอาณาจักรไทย) direkte oversatt «Kongeriket Thailand». Ordet ratcha kommer fra sanskrit raja, konge.
Landets offisielle navn var Siam (สยาม) frem til 1939, og mellom 1945 og 1949. «Siam» ansees for å være et eksonym.
Thailand har et areal på 514 000 km², hvilket gjør det til verdens 50. største land arealmessig, og befolkningsmessig ligger det på 20.-plass, med en befolkning på 65 905 410 innbyggere.
Thailand kan deles inn i fire områder etter den fysiske geografien: Fjellområdene i nord, Khoratplatået i øst, slettelandet midt i landet og Malayahalvøya. Thailands nordlige områder består av fjell, med Doi Inthanon på 2576 moh. som høyeste punkt.
Fjellkjedene er gjennomskåret av frodige elvedaler. I nordøst (Isan) dominerer Khoratplatået, avgrenset i øst av Mekong-elven. Thailands sentrale deler består hovedsakelig av den flate elvedalen Chao Phraya. I disse områdene, nord for Bangkok, ligger landets viktigste landbruksområder, kalt «Thailands risskål». Det har blitt gravd flere kanaler for å forbedre mulighetene for kunstvanning av risen.
I sør smalner landet i det trange Kra-eidet, før landskapet igjen vider seg ut mot Den malaysiske halvøy. Her er det et frodig, tropisk og kupert landskap, innrammet av lystsletter med brede strender. Kysten, og særlig vestkysten, er preget av de mange øyene, hvorav Phuket er den største.
Thailand har et rikt dyre- og planteliv, med blant annet omtrent 10 000 plantearter og over 900 fuglearter. Tidligere var landet dekket av tropiske skoger, og teaktrær fra Thailand var verdenskjent. Den kraftige skogshogsten har imidlertid minsket skogbestanden voldsomt. Vegetasjonen generelt er preget av det tropiske klimaet, men Khoratplatået i nordøst har steppe-/savanne-vegetasjon.
Klimaet er tropisk, og preget av monsunvinder. Fra midten av mai til september hersker en sørvestlig, regnfull og varm monsun, hvor spesielt fjellområdene i nord kan få regn og tordenvær. Fra november til midten av mars preges landet av en kjøligere og tørrere, nordøstlig monsun. I sør er det som regel alltid varmt og fuktig. Med fjellområdene både i øst og i vest unngår Thailand de store nedbørsmengdene monsunen kan føre med seg. Det regner lite, spesielt om vinteren.
De høyereliggende områdene i nord kan bli ganske kjølige om vinteren, og temperaturen går ofte ned mot 15 ºC, og av og til helt ned mot 5 ºC.Nattefrost inntreffer av og til i fjellområdene. Bangkok og deltaområdet i nærheten har varme ettermiddager året rundt, men kveldene er litt mindre fuktige om vinteren. Mars og april er ofte svært varme, før monsunen setter inn. Bangkok har en årlig nedbørsnormal på 1397 mm.
Kra-eidet i sør har stort sett de samme temperaturene året rundt, med regn på østkysten om vinteren og på vestkysten om sommeren. Thailand blir sjeldent truffet av tyfoner, men kan av og til merke restene av eldre tyfoner, som kan gi litt vind og økt nedbør.
Demografi
Den thailandske befolkningen er forholdsvis ensartet. De aller fleste snakker thai og er buddhister. I nordøst bor den største minoritetsgruppen, lao eller lao isan. Siden den laotiske og thailandske kulturen er nærmest identisk, og Isan har vært styrt av Thailand i århundrer, blir de laotene som bor i Thailand ansett for å være fullverdige thaier, og ikke del av en minoritetsgruppe, selv om de ofte blir sett ned på av sentral-thaiene. Den nest største minoriteten er kinesere, som er godt integrerte i den thailandske kulturen. Etter politisk press tok flere av dem thailandske navn i årene etter 2. verdenskrig, og ble thailandske statsborgere. De fleste kinesere er selvstendige næringsdrivende, og 60 % av det private næringslivet i Thailand styres av etterkommere av kinesiske immigranter.
Langs grensen til Kambodsja bor rundt en million khmerer, de fleste flyktninger. Langs grensen til Laos lever en stor gruppe vietnamesere, mens det mot sør er en relativt stor minoritet av muslimske malayer, som har sterke sosiale og kulturelle bånd til Malaysia. Resten av minoritetsgruppene som skiller seg mest fra Thailands øvrige befolkning, utgjør flere hundre tusen mennesker i nordlige og vestlige områder, de såkalte fjellstammene: blant andre akha, lasu, lisi, hmong og karen. Disse fjellstammene lever ofte i sosial elendighet med ingen eller mangelfull utdannelse, og med rusmisbruksproblemer.
Til tross for den økonomiske utviklingen landet har hatt de siste tiårene, er det fortsatt fire femtedeler av Thailands befolkning som bor på landet. Hovedstaden Bangkok er den eneste virkelige storbyen.
Ca 94,6 % av befolkningen buddhister. Muslimene utgjør nest største religiøse gruppen og teller 4,6 %. De fleste av disse er etniske malaysiere og er for det meste konsentrert i sør. 0,75 % er kristne, i all hovedsak katolikker. En liten, men innflytelsesrik gruppe sikher og hinduer finnes i de større byene.
Språk
Thai er landets offisielle språk, men mange etniske og regionale dialekter finnes. Det thailandske språket kommer egentlig fra fire forskjellige dialekter, som geografisk følger landets hovedlinjer. Språket inneholder tidligere lånord fra kinesisk, og er også blitt påvirket av sanskrit, khmer og de religiøse seremonienes språk, pali. I nordøst snakkes isan, som stort sett er identisk med språket som blir brukt i Laos, laotisk. Også nordthai – lanna thai – ligner lao, mens sørthai har mange malayiske låneord. Thai har fem toner.
Det sies at alfabetet som brukes for å skrive thai ble innført i 1283 av kong Ramkhamhaeng. Det er inspirert av khmer-skrift og andre indiske skrifter og har 44 konsonanter, 32 vokaler og fire diakritiske tegn (aksenter), som er med på å angi hvilken tone ordet har.
Ettersom Thailand aldri har vært kolonisert, er det ikke noe dominerende europeisk språk som brukes i statsforvaltningen, eller som nasjonalt fellesspråk som i tidligere kolonier; det er thai som fyller denne rollen. I de siste årene har flere og flere engelske ord blitt opptatt i thai, spesielt innen teknikk og vitenskap. Det undervises også i engelsk på skolene, i tillegg er det noen som lærer andre europeiske språk, som fransk og tysk.
Etniske språk
Språk som tales av tilhørende etniske grupper, inkluderer:
Thai, tai, yuan, lao, lue, melayu, mon, khmer, kui, teochiu, kantonesisk, hokkien, hailam, hakka, cham, javanesisk, sakai, mokhaen, tamilsk, pathan, persisk, arabisk, ho, phuan, tai-yai, phu-tai, khuen, viet, yong, lawa, hmong, karen, palong, museur, akha, kammu, malabari, chong, nyakur, bru, orang-laut.
Religion
Konstitusjonen garanterer religionsfrihet i Thailand, og buddhismen er den største trosretningen, da 95 % av befolkningen bekjenner seg til denne. Buddhismen har vært statsreligion siden 1200-tallet, og gjennomsyrer samfunnsliv og kultur. Størstedelen av befolkningen bekjenner seg til theravadabuddhismen. Ifølge konstitusjonen skal kongen være buddhist, og stat og monarki har alltid vært nært knyttet til religionen. Den buddhistiske tidsregningen, som starter ved Buddhas død, brukes ofte parallelt med den vestlige i Thailand.
Thailendernes religionsdyrkning skiller seg likevel en del fra den buddhistiske skriftlæren. Man streber ikke i like stor grad som andre buddhister etter å oppnå livssyklussens endemål, nirvana, men konsentrerer seg om å forbedre dette liv eller det neste ved å gjøre gode gjerninger. Det anses for spesielt meritterende i den forbindelse å gi mat og annen hjelp til munker. Munkevesenet nyter stor anseelse og respekt i det thailandske samfunnet, og enhver from, mannlig buddhist bør på et eller annet tidspunkt prøve å leve som munk i en periode av livet sitt. Det er det likevel ikke alle som gjør. Alle offentlig ansatte menn (og en del privat ansatte) har rett til permisjon for å kunne være som munk i tre måneder, uten å miste inntektskilden sin. Alle større byer og bysamfunn har et wat, en kombinasjon av et kloster og et tempel, som mye av det offentlige livet er konsentrert om.
Overtro, magi, åndemaneri og astrologi er fremtredende på alle samfunnsnivåer i Thailand, side om side med dyrkelsen av buddhismen. Ved siden av mange bygninger kan man se et lite åndehus, som skal huse stedets skytsånder. På spesielle merkedager blir det stellet med og stilt frem mat og drikke til åndene.
Det er et lite mindretall av muslimer ved grensen til Malaysia. Kristendommen er representert av noen få vietnamesere og katolske kinesere, thailandske konvertitter, samt tilflyttede europeere og australiere. Mange av kineserne er tilhengere av den kinesiske læren konfutsianismen. Det finnes også Skandinaviske kirker i Thailand.
Buddhister 94,6%, muslimer 4,6%, kristne 0,7%, annet 0,1%
Større byer
Viktige byer ved siden av Bangkok er Nakhon Ratchasima, Udon Thani, Nakhon Sawan, Chiang Mai, Surat Thani, Phuket, Chanthaburi og Hat Yai (Songkhla).
